Kjemi

• Kjemi

  Læren om hvordan stoffer er satt sammen, og hvordan oppbyggingen og egenskapene kan endres. Det er å studere stoffer og hvordan de reagerer sammen.
• Atom


  Den minste delen av en stoff. Det er en liten byggekloss som bygger alt rundt oss. Den har den kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Bygget opp av nøytroner og protoner i den indre kjernen og elektroner i den ytterste kjernen.
• Protoner

  En positivt ladning som finnes i kjernen av et atom. Antallet protoner bestemmer hva slags stoff atomer er. F.eks. En proton er hydrogen. Sammen med nøytroner bidrar begge til stabilitet i atomkjernen.
• Nøytroner


  Det er partikler uten ladning i kjernen av et atom. Ingen elektrisk ladning, det var betyr at det er nøytralt og er ikke positivt eller negativt. Bidrar til å holde atomkjernen stabil sammen med protoner. Protonene i kjernen er positive og prøver å dytte hverandre vekk, men nøytroner hjelper med å balansere dette, så kjernen ikke faller fra hverandre.
• Elektroner


  Negativt elektrisk ladning og beveger seg rundt skallet av et atom. Spiller rolle i mange fysiske og kjemiske prosesser, for eksempel elektrisitet og kjemiske bindinger. En masse som er mye mindre enn protoner og nøytroner. Elektroner er viktig, fordi protonene i kjernen har en positiv ladning. De positive protonene og de negative elektronene tiltrekker hverandre, noe som hjelper til med å holde elektronene på plass rundt kjernen. Elektroner er det som gjør at atomer kan binde seg til andre atomer og lage forbindelser.
• Molekyl


  En gruppe av to eller flere atomer som er bundet sammen med kjemiske bindinger. mann kan tenke på det som en gruppe av byggeklosser som har blitt satt sammen for å lage noe nytt eller noe større.
• Kovalent binding=elektronparbinding


  Det er bindinger mellom atomer. En sterk binding. De "låner" elektroner fra hverandre. Ikke-Metall+Ikke-Metall
• Enkelt, dobbelt- og trippelt binding 


  Når atomer deler ett elektronpar, kalles det en enkeltbinding. Når de deler på to eller tre elektronpar, kalles det dobbelt- og trippel binding.
• Polar kovalent binding


  Dette skjer når to forskjellige atomer binder. Vi får det når den ene atomet trekker mer på elektronparet enn den andre. F.eks. Oksygen tiltrekker elektronene sterkere enn hydrogen gjør, så elektronene blir trukket litt nærmere oksygen. Fordi elektronene er nærmere oksygen atom får oksygen en svak negativ ladning.

  Hydrogen får en svak positiv ladning, siden elektronene er litt lenger unna.

  Dette skaper en “polar” binding.
• Ionebindinger


  Da ett atom gir fra seg ett eller flere elektronpar til et annet atom(kation).Dette fører til at det ene atomer blir positivt ladet og den andre blir negativt ladet. (anion)
• Metallbindinger


  Kjemisk binding som holder metallatomer sammen. I en metallbinding så er elektronene frie og kan bevege seg fritt mellom atomene, noe som gir metaller unike egenskaper som f.eks. høy elektrisk. Metall+Metall
• Dipolbinding


  En svak kjemisk binding som oppstår mellom molekyler. En svak elektrostatisk tiltrekning. Det vil si molekyler med polare kovalente bindinger. Dipolbindingen oppstår fordi den positive enden av ett molekyl tiltrekkes av den negative enden av et annet moleky. Dette skaper en svak binding mellom molekylene.
• Hydrogen binding forklarer mange av vannets egenskaper.

  Hydrogen er det minste grunnstoffet og har bare ett elektronskall. Det første skallet har plass til maks 2 elektroner, så når hydrogen får 2 elektroner i sitt skall, er det “fullt” og stabilt – det oppnår det vi kaller “duettregelen” i stedet for åtteregelen
• Åtteregelen 


  Det er å oppnå åtte elektroner i det ytterste skallet ved å dele elektronpar i et molekyl eller gi elektroner til hverandre og danne ioner. Med åtteregelen så blir det stor stabilitet i det ytterste skallet.
• Kjemisk forbindelse


  Et stoff som kan spaltes til to eller flere grunnstoffer. En kjemisk forbindelse er et stoff som består av to eller flere forskjellige typer atomer som har bundet seg sammen. Dette skaper et nytt stoff med sine egne egenskaper.
• Legeringer


  Et metall materiell som består av minst ett metallisk grunnstoff og ett eller flere legeringselementer som ofte er metaller.legeringer er blandinger av metaller som gir oss materialer med bedre egenskaper enn de rene metallene hver for seg.
• ionebinding

  Et ion er et ladd atom. Bindinger mellom ioner kalles ionebinding og det er en sterk binding. Ionebinding skyldes at de positivt ladde ionene og de negativt lade ionene tiltrekker hverandre. Metall+Ikke-Metall
• Elektron negativitet

  Det er hvor sterk magneten er i atomen.
• Periode


  Antall skall i en atom
• Gruppe


  Antall elektroner i det ytterste skallet
• Egenskaper til salter


  et salt er et stoff som er bygd opp av ioner. Salt har høy smelte og koke punkt. De danner ofte krystaller. Faste form salter leder ikke elektrisk strøm. Men det gjør salter som er smeltet og er vann løset. Når salt løses i vann, brytes de opp i ionene sine. Disse ionene kan bevege seg fritt i vannet og lede strøm. Salt i fast form leder ikke strøm, fordi ionene er låst i krystallstruktur og kan ikke bevege seg.
• Edelgass

  En edelgass er et grunnstoff i gruppe 18 i periodesystemet. De har fullt ytre elektronskall, noe som gjør dem svært stabile og lite reaktive. Eksempler på edelgasser er helium, neon og argon. De er alle gasser ved romtemperatur og brukes i lysrør, ballonger og der kjemisk stabilitet trengs.
• Greske tall


  1. mono
  2. Di
  3. Tri
  4. Tetra
  5. Penta
  6. Heksa
  7. Henta
  8. Okta
  9. Nona
  10. deka
• Når er en atom nøytral


  atomer er nøytral når det er like mange protoner og elektroner. Når de gir fra seg elektroner så er de ikke nøytrale lengere. Rene grunnstoffer er nøytrale.
• Bohrs skallmodell til en elektronskymodell


  Skallmodellen er at negative elektroner går i stor fart i bestemte baner rundt en positivt ladet atomkjerne. Elektronskymodellen er at elektronene er frie og kan bevege seg hvor som helst
• Tilstandsform


  Det finnes tre tilstander som stoffer kan forekomme: Fast form (s), væskeform (i) eller gassform (g).
• Egenskaper til metaller


  Metall er gode ledere av både elektrisitet og varme. Metaller er formbare og kan for eksempel valses til plater. To eller flere metaller kan smeltes sammen og danne legeringer. De fleste metallene har høyt smelte punkt. Metaller danner positivt ladde ioner.