Kap 8

• Penger defineres som et gyldig betalingsmiddel for økonomiske transaksjoner.

  Det innebærer at de som handler, aksepterer pengene som betalingsmiddel.
• Penger har tre funksjoner i økonomien der penger er:

  ·       Et betalingsmiddel ved økonomiske transaksjoner

  ·       Et målemiddel for priser som gjør det lettere å verdsette ulike varer og tjenester mot hverandre

  ·       Et verdioppbevaringsmiddel som gjør at en ikke behøver å bruke inntekten sin med en gang
• Pengemengden er hvor mye verdier husholdninger og bedrifter har i penger.
• En økning i pengemengden kan føre til at folk kjøper flere varer og tjenester som vil føre til økt samlede etterspørsel. Økt samlede etterspørsel vil føre til økt handel og økt økonomisk aktivitet som vil føre til at prisene stiger.
• For å forhindre at prisene stiger for mye, kan sentralbanken regulere etterspørselen.

  I dag bruker sentralbanken renten til å styre pengepolitikken.
• Rente = prisen på penger
• Hvis man ønsker å kjøpe noe som man ikke har penger til, kan man låne penger i banken, men må betale pengene + rente tilbake
• Inflasjon = en vedvarende stigning i prisnivået
• Deflasjon = et fall i prisene
• Når noen produkter stiger mer i pris enn andre, har det skjedd en endring i de relative prisene. De produktene som stiger mest i pris, har blitt relativt dyre, mens de produktene som stiger minst i pris, blir relativt billigere.
• Konsumprisindeksen viser prisutviklingen for varer og tjenester som brukes av private husholdninger.
• For å beregne KPI, finner Statistisk sentralbyrå hvor mye husholdningene kjøper av ulike typer varer og tjenester og deretter beregne hvor mye prisene stiger på alle produktene i produktkurven.
• Inflasjonen målt ved den prosentvise veksten i prisene i løpet av ett år, kan regnes ut slik:

  ((Pris på produktkurv 2021 – pris på produktkurv 2020) / pris på produktkurv 2020)* 100
• Konsumprisindeksen brukes blant annet i lønnsforhandlingene.
• Reallønnen = lønn justert i forhold til prisnivået. Viser hvor mye man kan kjøpe for lønnen man mottar, altså kjøpekraften.
• Endring i reallønnen regnes ut slik:

  Prosentvis vekst i lønnsinntekten – inflasjon = prosentvis vekst i reallønn
• Nominell rente = renten man får på bankinnskudd eller betaler for lån du tar opp
• Man kan regne ut hvor mye man tjener på å ha penger i banken slik:

  Nominell rente – inflasjon = realrenten
• Realrenten er det riktige målet på hva man tjener ved å spare, eller hva det koster deg å låne.
• Produsentprisindeksen viser prisveksten på de varene og tjenestene som bedriftene kjøper.
• Mange årsaker til inflasjon, men to hovedtyper: 1

  ·       Tilbudsdrevet inflasjon

  o   Skyldes en økning i bedriftenes kostnader

  o   Økt pris på råvarer --> økt kostnader for bedriftene --> bedriftene setter opp prisene --> arbeidstakere krever høyere lønn for å opprettholde sin kjøpekraft --> høyere kostnader for bedriftene --> høyere priser
• Mange årsaker til inflasjon, men to hovedtyper: 2

  ·       Etterspørselsdrevet inflasjon

  o   Drevet fram av sterk økning i den samlede etterspørselen i økonomien

  o   økt etterspørsel --> økt pris --> økt inntekter og økt etterspørsel --> økt produksjon som gir behov for mer produktinnsats og arbeidskraft --> økt pris og lønninger -> økt inntekter og etterspørsel
• Sentralbanken har en viktig rolle for å forhindre at inflasjonen blir for høy.
• Inflasjon henger også sammen med svingninger i arbeidsledigheten og økonomien.
• Philips-kurven viser en negativ sammenheng mellom arbeidsledighet og inflasjon.
• Lav arbeidsledighet gir høy inflasjon, mens høy arbeidsledighet gir lav inflasjon.
• Når arbeidsledigheten er lav, vil arbeidstakere og fagforeninger forlange store lønnstillegg, og økt lønninger gir økte kostnader for bedriftene, slik at de hever prisene.
• Likevektsledigheten = arbeidsledigheten som gjør at lønns- og prisveksten er stabil.
• Høy inflasjon kan føre til at inntektsfordelingen endres.
• Høy inflasjon kan føre til at penger fungerer dårligere i sine tre funksjoner:

  ·       betalingsmiddel

  ·       målemiddel

  ·       verdioppbevaringsmiddel