Faktorer som påvirker populasjonens vekstrate og tetthet. For eksempel sykdommer, predasjon, konkurranse om ressurser, mat, vann og bosted.
Tetthetsuavhengige faktorer
Faktorer som ikke er avhengig over hvor tett en populasjon lever. For eksempel, flom, klimatiske forhold som regn og vind, skogbranner, jordskjelv og habitatendringer.
Eksponentiell vekst
Det er når vekstraten er konstant. Populasjonsstørrelse går sakte på starten, men øker raskere jo flere individer populasjonen består av.
J-kurve
Viser eksponentiell vekst
Logistisk vekst
Består av tre faser:
Fase 1 - forholdene er gunstige og veksten øker
Fase 2 - tetthetsavhengige faktorer virker stadig sterkere på populasjonen. Tilveksten er størst fordi det med lavere populasjonsstørrelse er færre individer som bidrar til reproduksjon.
Fase 3 - populasjonen når områdets bæreevne for arten. Vekstraten er null, og det blir født like mange individer som det dør.
S-kurve
Viser logistisk vekst
Likevekt
Det er når populasjonens vekstrate er null, dvs. at fødselsraten er like stor som dødsraten.
Bæreevne
Det største antall individer av en populasjon som kan leve i et område over lengre tid.
Sykliske svingninger
Periodiske endringer som forekommer en populasjon eller økosystem over tid. Sykliske svingninger er ofte knyttet til endringer i miljøforhold eller interaksjoner mellom arter.
Bunn-opp-regulert
En populasjon som er begrenset på grunn av næringstilgang.
Topp-ned-regulert
En populasjon som er begrenset på grunn av predatorer.
Den menneskelige populasjonsveksten
Den menneskelige populasjonsveksten er så langt eksponentiell. Man vet ikke om den kommer til å flate seg ut, som en S-kurve, og at vekstraten går i null.
Rødliste
En liste over arter som er i nærheten av å dø ut (utryddelse)
Ansvarsart
En art som har vesentlig Andal av sin naturlige utryddelse eller sine genetiske særtrekk
Bærekraftig
En forvaltning som ikke ødelegger for fremtidige generasjoners mulighet til å få dekket sine behov
Maksimalt bærekraftig utbytte
Det innebærer å høste på et nivå som maksimerer utbytte over tid
Livshistoriestrategi
Om individene av en art har et kort eller langt liv, alderen de begynner å reprodusere, og hvor mange ganger de reproduserer.
Hvordan artene har tilpasset seg til å leve lengst mulig.
Yngelpleie
Pass av avkom
Forskjellige arter har ulik grad av yngelpleie
r-selekterte arter har lite yngelpleie, men mange avkom
K-selekterte arter har stor yngelpleie, og har få avkom
Overlevelseskurve
Når man plotter inn data fra livshistorietabeller, hvor vi kan anslå hvor lenge et individ av en art vanligvis lever, og hvor stor sannsynlighet det er at et individ når en viss alder
r-selekterte arter
Insekter, bakterier og ettårige planter
Arter som får mange avkom på én gang, lite yngelpleie, liten konkurranseevne, lever ofte kort, og ofte ukjønnet formering
K-selekterte arter
Store pattedyr og fugler
Arter som får få avkom på én gang, stor grad med yngelpleie, stor konkurranseevne, lever ofte lenge og ofte kjønnet formering
Populasjonsdynamikk
Hvordan populasjonen endrer seg over tid
En populasjon blir større når nye individer blir født eller innvandrer til populasjonen. Populasjonen blir mindre dersom individer dør eller forlater populasjonen
Fødselsraten
Antall fødte individer delt på total antall individer i en populasjon
Dødsrate
Antall døde individer delt på totalt antall individer
Vekstrate
Fødselsrate - dødsrate
Genfrekvens
Den relative forekomsten av et bestem allel i en populasjon
For eksempel en populasjon har en frekvens på 6 dominante gentyper, og 2 recessive gentyper
Flaskehalseffekt
En form for genetisk drift
En evolusjon uten naturlig seleksjon
Stor betydning for små populasjoner
Når en populasjon blir tilfeldig redusert av f.eks et vulkanutbrudd
En populasjon kan miste noen genvarianter, og den nye populasjonen kan fremstå med mindre genetisk mangfold enn den originale
Grunnleggereffekten
Oppstår når noen få individer av en populasjon inntar et nytt område
Det er tilfeldig hvilken frekvens av genvarianter disse individene har
Det er en stor sannsynlighet for at en genvariant ikke vil være med fra den store populasjonen.
Genfrekvensen forandrer seg, og vi har fått en evolusjon
Genetisk drift
Nå tilfeldige hendelser avgjør om frekvensen av gener i en populasjon endrer seg
Hardy-Weinberg-likevekten
både allelene og genotypfrekvensene vil forholde seg konstante over tid i en populasjon hvis evolusjon ikke forekommer
Uendrede gen- og genotypefrekvens
Genlager
Den samlede mengden gener i en populasjon
Mikroevolusjon er ofte definert som en endring i frekvensen av gener i genreservoaret til en populasjon
Genflyt
Bevegelsen av gener mellom to populasjoner
Oppstår når individer vandrer eller migrerer mellom forskjellige populasjoner
Allopatrisk artsdannelse
Når to populasjoner lever på atskilte steder, og kan evolvere i to forskjellige retninger og etter hvert bli til to arter
Etter hvert vil populasjonene bli så forskjellige at det ikke er mulig for dem å reprodusere mellom dem
Sympatrisk artsdannelse
Det oppstår arter mens populasjoner fremdeles befinner seg i samme område
Reproduktiv barriere
Sørger for at individer i en populasjon ikke kan reprodusere seg med hverandre
Genene blir hindret i å bli utvekslet fritt i hele populasjonen
Polyploidi
En betegnelse brukt om arter som har høyere antall kromosomer enn foreldreartene
Vanlig hos planter
Skjer enten ved at kromosomsettene kommer fra samme art, eller ved at de kommer fra forskjellige arter
Prezygotiske barrierer
Hindrer formering fordi kjønnscellene ikke kan befruktes, eller fordi de aldri møtes
Postzygotiske barrierer
Den befruktede zygoten blir enten spontanabortert, eller avkommet får redusert fruktbarhet
Neste generasjon er ikke levedyktige
Hybrid
Individer som har blitt dannet etter krysning mellom to ulike arter
De er vanligvis sterile, men i noen tilfeller er de fruktbare
Hybridsoner
Noen ganger har arter en ufullstendig reproduktiv barriere, det danner en sone hvor medlemmer av de ulike artene møtes og parer seg