migrasjon

• Kompetansemål

  • Redegjøre for årsaker til demografiske endringer og drøfte levekår i forskjellige deler av verden
  • VIKTIG FAKTA OM INVANDRING SE ITS LENKE SSB
• Migrasjon


  • Skifte av bosted
  • Intern migrasjon - flytting innenfor landegrenser
  • Internasjonal migrasjon - flytting mellom land
  • Flyttemotiv - det enkeltmennesket legger til grunn for beslutningen om å flytte
  • Flytteårsak - samfunnsmessige forhold som fører til at mennesker bryter opp og slår seg ned andre steder. Vi kaller det strukturelle grunner
  • Push faktorer - pushe deg vekk fra et sted
  • Pull faktorer - drar deg mot et sted
• I Norge regnes et halvt år som tilstrekkelig for at man betegnes som innvandrer. Dermed er ikke alle innvandrere utlendinger: Nordmenn som har bodd utenlands i over et halvt år, blir å regne som innvandrere når de er tilbake. Utenlandske innvandrere til Norge blir også å regne som utvandrere når de vender hjem igjen.
• Ulike årsaker til migrasjon

  • Fare for eget liv
  • Bedre arbeidsbetingelser eller få jobb - arbeidsinnvandring
  • Flyttemotivet blir ofte beskrevet av demografer som noe som «trekker deg» «pull» mot et nytt sted
  • Flyttemotivet som skyver deg vekk fra et sted «push»
• Ulike årsaker til migrasjon

  • Frivillig flytting - både nasjonalt og internasjonalt
  • Arbeid - flytte fordi det er bedre jobbmuligheter
  • Familie
  • Skole - mange som flytter ut for å studere flytter tilbake
  • Flere tilbud
  • Klima - eldre flytter pga. Varmere klima
  • Ufrivillig flytting/flukt
  • Politiske, økonomiske og- miljøflyktninger
  • Konvensjonsflyktninger - etter FNs flyktningkonvensjon
  • Krig
• Klimaflyktning kan bli enda større fram i tid
• Mellom 12 og 15 millioner afrikanere ble ført over havet til Amerika gjennom slavehandelen
• Intern migrasjon i Norge

  • Sentralisering
  • Urbanisering
  • Distriktspolitikk
  • Konsekvenser
• Mange mennesker mellom 20 og 40 år flytter innen kommuner og mellom kommuner - flytter pga studie og etableringsfasen mtp jobb
• Mange 0 og 1 åringer flytter på seg både mellom kommuner og innen kommuner sammen med foreldrene som ofte er mellom 30 og 40 årene
• Vanlig å bo samme plass fra 40 år og utover
• Mange i 20 årene flytter til Oslo, Bergen og Trondheim, og blir boende. Begynner å bli utfordrende for kommuner i innlandet, troms og nordland
• Hvorfor er det så mange som flytter til Vest-Trøndelag og Østlandet? Det er ikke ett svar, men muligheter med jobb, utdanning og klima har noe å si
• Hvert år flytter 4-5 % av befolkningen i Norge fra en kommune til en annen. I 2018 utgjorde det omtrent 244 000 mennesker. I tillegg skiftet 446 000 personer bosted i egen kommune. Til sammen betyr det ca 13 prosent av befolkningen skiftet bosted innenfor landets grenser i løpet av 2018
• Personer mellom 15 og 30 år utgjorde nesten halvparten av dem som flyttet mellom kommuner
• Sentralisering og flyttestrømmer i Norge

  • Flytting fra spredtbygde områder til byer og andre tettsteder
  • Tilflytting til steder der det var arbeid, særlig de store byene
  • Synkende folketall i mange spredtbygde strøk, særlig i Nord-Norge
  • Destalisering i 1970-årene, litt flere flyttet ut enn inn
  • Lokal konsentrasjon, altså vekst og utbygging av mindre, lokale sentre
  • Flytting inn mot sentrale strøk og vekst i mange kommuner, særlig nabokommunene til de største byene
• Konsekvenser av sentralisering


  • Problemer for dem som blir igjen i lokalsamfunn og småkommuner
  • Problemer med infrastruktur i de store byene
• Distriktspolitiske virkemidler


  • Bygge ut offentlige tjenestetilbud over hele landet
  • Økonomisk støtte til etablering av bedrifter i utkantstrøk
• Over 800 000 nordmenn forlot landet i hudreårsperioden fra 1830 til 1930
• Nettoinnvandring er antall innflyttere minus antall utflyttere. Hvis dette tallet blir NEGATIV
• Selv om det offentlige ikke kan forhindre folk i å flytte his de ønsker det, mener de fleste forskere at distrikpolitiske tiltak har en effekt
• Det er usikkert hvilke tiltak som fungerer best og hvor mye man burde investere i det
• I perioder på 1800-tallet var Norge på mange måter overbefolket, til tross for at folketallet var under halvparten av hva det er i dag. Mange hevdet at landet knapt kunne fø flere innbyggere på slutten av 1800-tallet
• I Norge ble overbefolkningsproblemet løst ved aty mange emigrerte, e fleste til Amerika. Over 800 000 nordmenn forlot landet i hudreårsperioden fra 1830 til 1930
• Et karakteristisk trekk ved utvandringen var at den foregikk i bølger. Økonomiske nedgangstider i Norge førte til at mange reiste ut. Det var som oftest fattigdom som fikk folk til å dra. De hadde forhåpninger om en bedre tilværelse på et nytt kontinent
• Nettoinnvandring


  Antall innflyttere minus antall utflyttere
• Hvis nettoinnvandring blir NEGATIV kalles det nettoutvandring
• Fra begynnelsen av 1960-årene har Norge hatt en nettoinnvandring, det vil si at flere har flyttet til Norge enn ut av landet
• Fra 1960-årene økte innvandringen til Norge, mange arbeidsmigranter
• I 1970-årene kom særlig mange fra Pakistan og Tyrkia. De flyttet i håp om en bedre økonomisk framtid
• I 1975 ble det vedtatt en såkalt innvandringsstopp i Norge. Dette gjorde at utlendinger ikke kunne komme til Norge for å arbeide, med unntak av noen få yrkesgrupper der det manglet folk. Innvanndringsstoppen stoppet ikke familiegjenforening eller mennesker på flukt
• Etter 195 har familiegjenforening bidratt til betydelig antall innvandrere. Mennene, som ofte kom først, fikk hente resten av kjernefamilien
• EØS tråde i kraft i 1994
• Øst-Europa var godt representert, og europeiske land når det gjeler innvandring. Hvis man er med i EØS avtalen er det fri flyt av varer og tjenester, og arbeidskraft. Vi har dermed mye arbeidsinnvandring fra andre EØS-land
• Mønsteret i innvandring skifter

  • Arbeidsinnvandrere fra Asia + familiegjenforening
  • Østeuropeere pga EØS
  • Innvandrere fra naboland i Europa + arbeid
  • Mennesker som har vært utsatt for forfølgelse og/eller krig
• I mars 2024 var det 931 081 innvandrere og norskefødte med innvandrerforeldre
• I over 60 år har folk fra Norden kunnet reis og bosette seg fritt i de fem nordiske landene, uansett flyttemotiv. I dag kan også alle fra EØS-land ta seg jobb og flytte til Norge
• De fleste land gir i dag et begrenset antall arbeidstillatelser og for korte perioder. Tillatelsen er styrt av vertslandets behov. Når det behovet avtar, blir det vanskeligere for å få oppholds- og arbeidstillatelse. Det har skjedd i flere land i Europa. Når grensene stenges øker den irregulære migrasjonen
• Konvensjonsflyktninger


  FN sin definisjon av en flyktning
• Kvoteflyktninger


  Mennesker med beskyttelsesbehov der flere land har forpliktet seg til å ta i mot en årlig «kvote»