Hydrologisk syklus og ferskvannsressurser

• Oppholdstid


  Hvor lenge en vannmengde oppholder seg i et vannmagasin
• Vannmagasin


  Et oppholdssted for vannet, havene er de største og inneholder 96% av alt vann på jorda. Innsjøer, elver og grunnvann er de viktigste ferskvannskildene
• Transpirasjon


  Fordampning av vann fra bladoverflaten. En hel skog kan i løpet av en dag transpirere mange millioner liter vann
• Avrenning


  Vannmengde som renner ut av et nedbørsfelt, er vannligvis vannføring over lengre tid (1 år)
• Vannskillet


  Grensen mellom nedbørsfelt
• Evapotranspirasjon


  Summen av fordampning fra overflaten og transpirasjon
• Vannføring


  Vannmengde som passerer et punkt per sekund
• Hydrogram


  Oversikt som kan brukes for å beregne avrenning
• Middelvannføring


  Årsavrenning delt på år (gjennomsnittlig avrenning gjennom året)
• Spesifikk avrenning


  Vannføring delt med arealet av nedbørsfeltet oppstrøms for målestasjonen
• Årsflom


  Den største vannføringen per enkelt år
• Middelflom


  Gjennomsnittlig årsflom 20-30 år
• Forbygning


  Vegg eller forsterkning for å redusere flomskader langs elvene
• Feltkapasitet


  Hvor mye vann jorda kan holde på
• Visnegrense


  Delen av markvannet som er bundet i jorda. Det tilgjengelige vannet for plantene er feltkapasitet - visnegrense
• Permeabilitet


  evne til at vannet kan bevege seg raskt gjennom
• Grunnvannsspeilet


  grenseflaten mellom markvannssone og grunnvannssone
• Næringsområde


  Område der ismengden vokser, her er massebalansen positiv
• Likevektslinje


  Skillet mellom næringsområdet og avsmeltningsområdet
• Avsmeltningsområde


  Område der ismengden minker, her er massebalansen negativ
• Breport


  Det breelven munner ut i
• Brefronten


  Froenten på breen. Måles fra et fast punkt foran breen, og avstanden til denne kan sier noe om breen vokser eller minker
• Akviferer


  geologiske formasjoner med ferskvann dypt under jordoverflaten
• Det fossile vannet


  Vann som ikke er en del av det hydrologiske kretsløpet, finnes i akviferer
• Monsunklima


  Landområder varmes opp raskere enn havet, som fører til et lavvtrykk over land og høytrykk over hav, der det kan komme enorme mengder nedbør. Sterkest i Sør-øst Asia
• Konvektiv nedbør


  Dannes når luft avkjøles i høyden og vannet i den varme lufta kondenserer
• Kunstig vanning


  Vanning som ikke kommer av regn, men for eksempel hageslanger og vannspredere
• Resipient


  Vann som renner ut i anturen uten form for rensing (80%) av avløpsvann
• Flash flods


  Det kommer så mye regn på en gang at det ikke trenger mer ned i bakken men blir liggende på overflaten
• Frontnedbør


  Skillet mellom luftmasser med ulike egenskaper i det varm luft fra sør møter kald polarluft
• Orografisk forsterkning av nedbøren


  Mer nedbør da høye fjell og pålandsvind gjør at fuktig luft presses opp
• Vannets kretsløp - Vannet forflytter seg fra maasin til magasin. Vannet fordamper fra overflaten og føres opp til atmosfæren, der oppholdstiden er rundt 10 døgn. 75% av vannet faller ned i havet, mens 25% blir transportert med vinden over land som nedbør. På landoverflaten tar nedbøren mange ulike veier; noe samler seg i innsjøer og elver, noe trenger ned i jorda og sprekker til grunnvannet. I havene er den gjennomsnittlige oppholdstiden på 3200 år
• Transpirasjon er når vannet plantene har tatt opp fordamper fra bladoverflaten. En hel skog kan i løpet av en dag transpirere millioner av liter med vann
• Grunnvannet siger sakte men sikkert ut i vassdrag eller havet. Grunnvannet har en oppholdstid på omtrent 1000 år
• Nedbørsfelt - Et nedbørsfelt er et område der nedbør faller ned. Nedbør i samme nedbørsfelt samler seg i den samme hovedelva, og skilles fra andre nedbørsfelt langs vannskillet. De høyeste delene av landet ligger mot vest, og det er derfor mindre nedbør der. De største nedbørsfeltene er på Østlandet og i Finnmark, der Glomma er det største
• Vannbalanse - Vannbalanselikningen viser sammenhengen mellomm nedbør, avrenning, evapotranspirasjon og endring i vannmagasinene. Noen elver krysser landegrenser, men det renner omtrent like mye ut av landet som det gjør inn
• Vassdragene - En bekk eller elv som ender i en innsjø eller havet. Fordi de høyeste delene av landet ligger mot vest, er det vassdragene på østlandet som er størst. Glomma er det største vassdraget
• Flom - Naturens måte å ta seg av vannmassene på. Basert på hvilket materiale det er i elven vil det være ulike avrenningsforhold. Sjøer og myrer, forsinker vannet og vegetasjon og tykke jordlag tar opp vannet. Dette demper altså flommer
• Flomtyper


  • Regnflom
  • Vårflom
  • Flom i breelver
• Storofsen - Den største kjente flommen i landet. Den skjedde i 1789 i Gudbrandsdalen. 72 mennesker mistet livet da flommvannet dekket dalbunnen, og det gikk mange jordskred. Vesleofsen i juni 1995 førte til Glommas største flom på over 200 år, og kom etter mye snøsmelting i Hedemark og Oppland. I dag bygges det forbygninger for å redusere flomskader langs elvene