Arv, DNA, evolusjon

• I kroppen din er det nesten hundre tusen milliarder celler. Hver celle har en cellekjerne med 46 lange DNA-molekyler
• Gener


  Arveanleggene som ligger på rekke og rad i DNA-molekylene
• DNA er en forkortelse for deoksyribonukleinsyre
• Vanligvis kan vi ikke se DNA-molekylene i et lysmikroskop
• Når en celle skal dele seg

  1. DNA-et kveilet opp rundt proteiner (histoner)

  2. Blir synlige som små, avlange legemer i cellekjernen

  3. Kalles kromosomer
• Kromosomer er et DNA-molekyl som er kveilet opp, og som er synlig i et mikroskop
• I cellekjernen ligger det 46 lange DNA-molekyler
• Kromosom


  Et DNA-molekyl som er kveilet opp, og som er synlig i et mikroskop
• Gen


  Et lite stykke av et DNA-molekyl og er oppskrift på et bestemt protein
• Genom


  Alle genene og resten av arvematerialet som finnes i en organisme
• DNA-syntesen


  1. DNA-molekylene blir kopiert før celledelingen

  2. Svake bindinger mellom baseparene brytes

  3. DNA-molekylet åpnes på langs

  4. Hver DNA-halvdel bygges opp igjen til et helt DNA-molekyl
• Når en celle deler seg, blir det dannet to identiske datterceller
• Dattercellene får like mange kromosomer som morcellen
• De to strandane i DNA-molekylet har komplementære baser, dvs at adenin parar med thymin og guanin parar med cytosin.
• Nukleotidene består av et sukker (deoxyribose), et fosfat og en bas (adenin, guanin, cytosin eller thymin).
• DNA er en lang kjede av nukleotider.
• Basene i DNA-kjedelen er Adenin, Guanin, Cytosin og Thymin.
• En DNA-basparing består av fire nukleotider
• Hvert DNA-molekyl har to halvdele (strander)
• Komplementær baseparing er hvor A parar med T og G parar med C