mellomkrigstiden

• Fascismen i Italia og nazismen i Tyskland


  • Delte flere kjennetegn
  • Hadde også noen distinkte forskjeller, særlig når det gjelder deres historiske kontekst og ideologiske grunnlag
• Fascismen og nazismen


  Totalitære ideologier som søkte å oppnå politisk makt gjennom autoritære og undertrykkende metoder
• Fascismen

  • Vektla nasjonalisme, autoritær ledelse og korporatisme
  • Mussolini utnyttet kaos etter første verdenskrig og misnøye med fredsavtalene for å etablere sitt fascistiske regime
  • Fremhevet ledernes autoritet, undertrykket opposisjon og benyttet vold som et virkemiddel for å opprettholde kontrollen
  • Hadde imperialistiske ambisjoner, som ble realisert gjennom erobringer som invasjonen av Etiopia i 1935
• Nazismen


  • Bygget på lignende prinsipper som fascismen, men hadde en mer ekstrem og rasistisk ideologi
  • Propagerte en rasebasert verdensanskuelse som fremhevet den ariske rasens overlegenhet og fordomte jøder som syndebukker for samfunnets problemer
  • Hitler utnyttet Tysklands nederlag i første verdenskrig, den påfølgende økonomiske krisen og misnøyen med Versailles-traktaten for å få folk til å støtte sitt nasjonalsosialistiske parti (NSDAP)
  • Førte til systematisk forfølgelse og massedrap på jøder og andre grupper som nazistene betraktet som mindreverdige
• Kommunismen


  • Var en ideologi basert på arbeiderklassens rettigheter og et ønske om å avskaffe det kapitalistiske systemet
  • Var venstreorientert og hadde som mål å oppnå en klasseløs samfunnsorden gjennom kollektivt eierskap og likhet
  • Var internasjonalistisk og promoterte solidaritet blant arbeiderklassen på tvers av nasjonale grenser
• Fascismen og nazismen


  Delte visse autoritære og undertrykkende trekk, men skiller seg klart fra kommunismen i både mål og metoder
• Fascismen i Italia og nazismen i Tyskland tok makten på to forskjellige tidspunkter og på forskjellige måter, men begge regimer utøvde totalitær kontroll over samfunnet etter at de hadde fått makten
• Fascismen i Italia kom til makten

  1. Benito Mussolini dannet Det italienske kampforbundet, senere omdannet Fascistpartiet

  2. Ved hjelp av masseopptog og den såkalte «marsjen mot Roma» i 1922, der tusenvis av fascistiske svartskjorter marsjerte mot hovedstaden, tvang han seg til makten

  3. Mussolini etablerte deretter et autoritart regime der hans ord var lov, og politisk motstand ble undertrykt gjennom vold og trusler
• Fascistregimet i Italia


  • Hadde imperialistiske ambisjoner
  • Mussolini ønsket å gjøre Italia til en stormakt igjen
  • Dette førte til erobringen av Etiopia i 1935 og en brutal undertrykkelse av etiopiske styrker, inkludert bruk av giftgass
• Nazismen i Tyskland steg til makten

  1. Det demokratiske systemet hadde kollapset i kjølvannet av den økonomiske krisen på 1930-tallet

  2. Nazistene appellerte til misnøye blant den tyske befolkningen ved å love å løse landets økonomiske problemer og gjenopprette Tysklands ære etter nederlaget i første verdenskrig

  3. Hitler og NSDAP utnyttet det politiske kaoset og oppnådde gradvis økende oppslutning gjennom propaganda, vold og manipulasjon av demokratiske prosesser og etablerte et totalitært diktatur
• Hitler ble utnevnt til rikskansler


  1933
• Nazistene begynte raskt å undertrykke all motstand og ensrette samfunnet

  1. Hitler drømte om å utvide det tyske riket og hevdet at tyskerne var en overlegen rase

  2. Nazistene gjennomførte omfattende propagandakampanjer og nazifiserte alle deler av samfunnet, inkludert kunst, litteratur og utdanningssystemet

  3. Nazistene innførte Nürnberglovene som fratok jødene deres grunnleggende rettigheter og førte til systematisk forfølgelse, inkludert Krystallnatten
• Radikaliseringen av Arbeiderpartiet i begynnelsen av 1920-årene og dannelsen av NKP i 1923 skapte frykt på høyresiden
• Fedrelandslaget ble dannet i 1925 av kjente personer som Fridtjof Nansen og Roald Amundsen for å motstå denne trusselen. Til tross for usikkerhet om medlemstall, var oppslutningen overveldende når disse kjente mennene talte. Fedrelandslaget hevdet at både Arbeiderpartiet og NKP truet demokratiet og forsøkte å mobilisere borgerlige velgere gjennom skremselspropaganda, noe som påvirket valgresultatene i 1930.
• Fra tidlig på 1930-tallet begynte imidlertid Fedrelandslaget å miste innflytelse, delvis på grunn av konkurransen fra Nasjonal Samling (NS), dannet i 1933 av Vidkun Quisling. Quisling hadde tidligere vært forsvarsminister og var inspirert av Benito Mussolini. NS ønsket å avvikle det parlamentariske demokratiet og erstatte det med en lederfigur, Quisling selv.
• Partiet fikk begrenset oppslutning, med sin største suksess ved stortingsvalget i 1933, hvor de fikk 2,2 prosent av stemmene. Fra midten av 1930-årebe begynte antisemittismen å spille en større rolle i partiet, og oppslutningen falt ytterlige som følge av dette.     
• Fra midten av 1930-årene var det tydelige tegn på at en ny krig ble mer sannsynlig. Hitlers aggressive politikk skapte frykt i nabolandene. I Asia hadde Japan vokst fram som den største militærmakten. Både Japan og Tyskland hadde vært medlemmer av Folkeforbundet og var dermed forpliktet til å løse konflikter med fredelige midler. I begge landene ble organisasjonen sett på som et hinder for de militære planene de hadde. Noe av det første Hitler gjorde, var å si opp Tysklands medlemskap. Japan fulgte raskt etter. Det eneste Folkeforbundet gjorde var å protestere
• Japansk imperialisme i Asia. Etter invasjonen av Mandsjuria i 1931, hvor Japan underla seg den denne rike regionen for sine ressurser, fortsatte de med å okkupere store deler av det sørlige Kina fra 1937. Den japanske militære propagandaen var sterkt rasistisk, og japanerne betraktet seg selv om en overlegen rase med guddommelig rett til å herske over andre folkeslag. Den kinesiske befolkningen ble utsatt for grusomheter, inkludert masseovergrep og medisinske eksperimenter på fanger.
• Den japanske militarismen hadde to hovedrøtter. Det ene var Japans tidligere ekspansjon i Sørøst-Asia siden 1890-tallet. Nasjonalister i Japan og til og med i europeiske kolonier så på Japan som en regional leder. Det andre var frykten for råvaremangel som ville undergrave landets militære overtak. Japan betraktet også andre stormakter som trusler, inkludert Nederland, Storbritannia, Frankrike og USA.
• Tysk opprustning

  Hitler brøt med Versaillestrakten og erklærte i 1935 at Tyskland ikke lenger ville overholde begrensningene som var lagt på det tyske forsvaret. Dette markerte en betydelig opprustning av Tysklands militære styrke, noe som bidro til å forsterke frykten for en ny konflikt
• Tysk innmarsj i Rhinland

  I 1936 marsjerte tyske tropper inn i Rhinlandet, et område som var demilitarisert i henhold til Versaillestraktaten. Til tross fro britisk og fransk protest, gjorde de ingenting for å stanse den tyske militære aksjonen. Dette ga Hitler en betydelig politisk og militær seier, samtidig som det demonstrerte vestmaktens nøling ved å konfrontere Tyskland.

   
• Anschluss

  I mars 1938 gjennomførte Hitler Anschluss, som innebar tilslutning av Østerrike til Tyskland. Dette ble møtt med jubel blant den østerrikske befolkningen og ble ikke motarbeidet av de vestlige stormaktene, noe som ytterligere styrket Hitlers posisjon. 
• Münchenavtalen/angrepet på Tsjekkoslovakia 

  I 1938, under Munchenavtalen, overga vestmaktene Sudetland til Tyskland uten å konsultere Tsjekkoslovakia. Dette oppmuntret Hitler til å fortsette sin aggressive ekspansjon, og i mars 1939 invaderte tyske tropper resten av Tsjekkoslovakia, noe som brøt Munchenavtalen og førte til at Hitler annekterte landet.
• Den spanske borgerkrigen

  I 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut da fascistiske offiserer ledet av Francisco Franco gikk til angrep på den demokratisk valgte regjeringen. Franco fikk hjelp fra Tyskland og Italia. I 1937 bombet tyske fly den lille byen i Guernica, som ikke hadde noen militær betydning, og dette angrepet står som et symbol på sivile ofre i krig. Pablo Picasso, en kjent spansk kunstmaler, reagerte ved å skape maleriet «Guernica», som viser kaoset og panikken blant innbyggerne under bombingen.
• Den tysk-sovjetiske ikke-angrepsavtalen

  Sommeren 1939 signerte Tyskland og Sovjetunionen en ikkeangrepspakt. Avtalen sikret at Tyskland kunne invadere Polen uten å bekymre seg for et sovjetisk motangrep. Dette skapte betydelig bekymring blant de vestlige allierte og bidro til å eskalere spenningene før utbruddet av andre verdenskrig.
• Norges svar på økende krigsfare i Europa

  Tidligere hadde norske politikere stolt på Folkeforbundet som en mulighet til å løse konflikter fredelig, men etter Hitlers maktovertakelse i 1933 ble det klart at Folkeforbundet var maktesløst. Stortingspresident Carl J.Hambro advarte sterkt mot å tro at Norge kunne forbli nøytralt i en ny krig. Til tross for usikkerheten rundt hvordan Norge kunne engasjere seg, begynte man å vurdere forsvarssamarbeid med andre.
• Opprustning var imidlertid kontroversielt, spesielt blant arbeiderbevegelsen som tradisjonelt var imot militarisering. Likevel, på grunn av den økende trusselen i Europa, økte Arbeiderpartiet forsvarsbudsjettene etter at de kom til makten i 1935.