naturfag kap 4

• Næringsstoffer

  Stoffer i mat og drikke som kroppen tar opp og utnytter
• Formål med mat

  • Dekke kroppens behov for energi og byggematerialer, og bidrar til trivsel og matglede
• Betydning for miljøet

  Matvalgene våre har påvirkning på miljøet og klimaet, viktig for en bærekraftig framtid
• Hovedgrupper av næringsstoffer

  • Energigivende næringsstoffer: Karbohydrater, fett, og proteiner
  • Ikke-energigivende næringsstoffer: Mineraler og vitaminer (fungerer som hjelpestoffer i cellereaksjoner)
• Karbohydrater, Fett og Proteiner

  Gir energi og fungerer som byggematerialer for kroppen
• Vitaminer og Mineraler

  Nødvendige for at viktige reaksjoner i cellene skal fungere optimalt
• Vann

  Regnes som et næringsstoff. Cirka 60 % av kroppen består av vann, spiller en kritisk rolle som løsemiddel, transportmiddel, og er viktig for reaksjoner i kroppen og temperaturregulering
• Tilsetningsstoffer

  Påvirker smak, farge, og konsistens av maten (ofte kalt "matsminke")
• Nytelsesmidler

  Inneholder ikke nyttige næringsstoffer
• Karbohydrater

  En primær energikilde og viktige byggematerialer for cellene. De finnes i sukkerstoffer eks frukt og som stivelse og cellulose i eks korn og poteter. Vanligste typen er Glukose
• Fotosyntese

  Plantene omdanner karbondioksid (CO2) og vann (H2O) til glukose (C6H12O6) og oksygen (O2) ved hjelp av sollys og klorofyll
• Karbohydrater er delt inn i

  • Monosakkarider
  • Disakkarider
  • Polysakkarider
• Monosakkarider

  Enkleste sukkerarten. Består av ett enkelt sukkermonokyl. Eksempler: Glukose og fruktose, begge med kjemisk formel C6H12O6
• Disakkarider

  Består av to monosakkarider som er bundet sammen. Eksempler: Sukrose (vanlig sukker), maltose (maltsukker), laktose (melkesukker)
• Polysakkarider

  Store monokyler som består av mange monosakkarider. Polysakkarider blir dannet når opptil flere tusen monosakkarider bindes sammen til lange kjeder. Eksempler: Stivelse, cellulose, glykogen
• Fett er viktig for kroppen, nødvendig for produksjon av hormoner som steroidhormoner og kjønnshormoner og bygge opp cellemembraner. Fungerer som et viktig energilager, støtdemper, og varmeisolasjon for kroppen. Gir mest energi per gram sammenlignet med karbohydrater og proteiner
• Lipider


  Fettstoffer som ikke oppløses i vann. Eksempler: Triglyserid og steroider som kolesterol
• Triglyserid


  Dannet av alkoholen glyserol og tre fettsyrer. Vanlig fett kalles for Triglyserid
• Typer fett

  • Mettet fett
  • Umettet fett
• Mettet fett

  Fett hvor fettsyrer kun innholder enkeltbidinger = kun triglyserider innholder mettet fet. Består av fettsyrer uten enkeltbindinger mellom karbonatomene
• Umettet fett

  Har én eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene, gjør fettet mer flytende ved lavere temperaturer, og finnes i fisk og planter
• Anbefalt med 25-40 % energi fra fett, men kun 10% fra mettet fett
• For mye mettet fett

  Øker risiko for hjerte- og karsykdommer
• Umettet fett

  Bidrar ikke til åreforkalkning i samme grad som mettet fett
• Kolesterolet

  Øker med inntak av mettet fett, som kan føre til åreforkalkning
• Omega-3 og Omega-6

  Umettede fettsyrer med positive effekter på hjerte- og karsystemet og forebygger fettavleiringer i blodårene
• Cis-fettsyrer

  Gunstige umettede fettsyrer
• Trans-fettsyrer


  Har negative effekter på hjertet som mettet fett, selv om det er umettet fett
• Trans-fettsyrer er redusert i Norge, med restriksjoner på industrielt produserte matvarer siden 2014
• Proteiner

  Viktig for å bygge og vedlikeholde kroppen, for energi, og som verktøy i biokjemiske prosesser
• Oppbygning av proteiner


  Proteiner er bygd opp av aminosyrer, og det finnes 20 forskjellige aminosyrer som er vanlige i levende organismer. I et vanlig protein er det mellom 50 og flere tusen av disse 20 aminosyrene i lange kjeder
• Peptidbinding


  Når aminosyrer binder seg sammen og danner proteiner, skjer dette gjennom en reaksjon der vann avgis og en peptidbinding dannes
• Av de 20 aminosyrene kan ikke kroppen lage 8 selv, og disse må tilføres gjennom kostholdet
• Denaturering av proteiner


  Proteiner kan miste sin funksjon ved høye temperaturer, visse kjemikalier, eller mekanisk behandling, som når man steker eller koker egg
• Gluten og cøliaki


  Gluten er et protein i hvete og rug som er viktig for at brøddeig hever seg, men noen mennesker, omtrent 1–2 %, tåler ikke gluten og kan utvikle cøliaki
• Kollagen og gelatin


  Kollagen er et protein som finnes i bindevevet og gir styrke til sener og hud. Det blir også brukt til å lage gelatin, som brukes i matlaging til å stive av produkter
• Vitaminer


  Livsviktige organiske stoffer, men som man kun trenger i små mengder. Viktig fordi mange er hjelpestoffer for enzymer - som er viktig for kroppens prosesser
• Kategorier av vitaminer

  • Vannløselige vitaminer: B-vitaminer og vitamin C
  • Fettløselige vitaminer: Vitaminene A, D, E, og K
• De Fettløsnige vitamine a, d, e, k får vi igjennom mat som innholder fett. Vitamin a får vi igjen eks gulrot. Pga det blir vitamin a blir dannet av det gule fargestoffet betakaroten. Vitamin c via frukt
• Mineraler


  Livsnødvendige grunnstoffer som kroppen trenger i små mengder. Fungerer som byggesteiner og hjelpestoffer i kroppslige prosesser, som enzymaktivitet og hormonproduksjon