Arv og evolusjon

• Cellen


  Alle organismer er bygd opp av celler. Bakterier er bygd opp av en enkelt celle, mens større organismer består av mange celler. Vi har mange milliarder celler i kroppen. I hver celle er det en oppskrift om hva som skal skje i cellen, hvor mye og når stoffer skal lages. Oppskriften er store molekyler som vi kaller arvestoff. Når en celle deler seg får begge cellene med seg en kopi av arvestoffet. Ulike celletyper i kroppen bruker forskjellige deler av infoen fra arvestoffet, men arvestoffet i hver celle er det samme.
• DNA er formet som en dobbel heliks, altså en vridd stige og består av to tråder, der sukkergruppen (deoksyribose) og fosfotgruppen (syredelen) er koblet med hverandre annenhver gang i lange kjeder og utgjør beina til stigen.
• DNA-et inneholder fire nitrogenbaser: Adenin, Tymin, Cytosin og Guanin.
• A, T, C og G er komplementære, det vil si at A er med T og C er med G.
• A og T ,C og G danner nitrogenbasepar.
• Nitrogenbasene utgjør «stegene i stigen».
• Stigen er vridd som en spiral og kalles en dobbelheliks.
• DNA-et sin oppgave i kroppen er å kode alle mulige proteiner som blir laget.
• Dette kan være alt fra egenskaper inni cellen til utenfor.
• RNA 


  Altså ribonukleinsyre er molekyler satt sammen av 4 nitrogenbaser, nemlig adenin, urasil, cytosin og guanin. RNA er en kopi av DNA som brukes til å lage proteiner av aminosyrer etter DNA-ets oppskrift. RNA består i tillegg bare av en tråd, mens DNA består av to tråder.
• Mutasjoner


  Er en forandring i et den eller kromosom. Endringer i DNA-frekvensen kan skje vet at en base faller bort, settes inn, byttes ut eller bytter plass med en eller flere andre baser. Mutasjoner i en kjønnscelle overføres til neste generasjon, mens mutasjoner i DNA med kontrolloppgaver som hvilke proteiner som skal lages eller hvordan cellen skal deles kan utvikle kreftceller. I tillegg kan mutasjoner i arvemateriale eller mutasjonsfremmede stoffer kan føre til nerveskader.
• Mutasjoner


  Mutasjoner kan enten oppstå ved eksponering for ulike miljøfaktorer som feks stråling eller ved at DNA-et gjør feil i forbindelse med celledeling. Det skjer DNA feil hvert sekund (ca 10 000 hver dag). Mutasjon er kilden til genetisk variasjon hos alle levende organismer og kan gi bedre egenskaper og konkurrerer ut det gamle stoffet. Mutasjoner er nødvendige for evolusjonsprosessen.
• Dominant og recessiv


  En genvariant er dominerende når egenskapen den har vises, når den finnes i det ene(eller begge) av genene i genparet. Derimot når en genvariant er recessiv er egenskapen den har bare synlig når den finnes i begge gener i genparret. For at noe recessivt skal vises trenger den at begge gener i genparret er recessivt, mens en dominant egenskap trenger bare en.
• Nedarving


  Eller arv er når gener overføres fra foreldre til avkom. Når avkom arver gener fra sine foreldre får de en genutgave fra hver av foreldrene. De cellene som overfører genene til neste generasjon kalles kjønnsceller. Hvis genutgavene for et gen på homologe kromosomer er helt like, er man homozygot for egenskapen (bb eller BB). Dersom det er to ulike genutgaver er man hetrozygot for egenskapen (Bb eller bB). Genotype er de genutgavene et avkom har (bb feks). Fenotype er egenskapen som vises på avkommet (blå øyne feks)
• prokaryot

      - Prokaryot er en betegnelse for alle celler uten kjerne. I prokaryote celler flyter DNAet fritt i cellevæsken. 
• Eukaryote


  Eukaryote celler er celler som har en kjerne som er avgrenset av en membran. Plante og dyreceller er eksempler på eukaryote celler
• Membran   

  • Membran er en tynn, hinne lignende struktur som ofte består ett eller få cellelag. Membran kan også være en grenseflate. 
• Organell

  Organeller er strukturer i eukaryote celler som er avskilt fra cytosol ved en membran. Det er blæreformende legemer og nettverk som befinner seg i cellevæsken. 
• Cytosol  

   - Cytosol er en geleaktig væske som opptar ca. halvparten av volumet i alle celler og opptar rommet mellom cellemembranen og alle cellens indre struktur. 
• Cytoplasma 

     - Cytoplasma er alt på innsiden av cellemembran utenom kjernen.
• Ribosom

  • Ribosom er små organeller som er viktig for proteinsyntesen og som finnes i alle typer celler. De har som hovedoppgave å produsere proteiner. 
• Mitokondrium   

  • Mitokondriene er cellenes «energiverk» og produserer energi som cellen trenger for å utføre alle livsprosesser. Mitokondrier finnes i alle eukaryote celler, altså celler med cellekjerne.
• Celle er den minste enheten for liv.
• Alle organismer er bygd opp av en eller flere celler.
• En celle er bygd opp slik: alle celler er omgitt av en tynn hinne som vi kaller cellemembran.
• Eukaryote celler har en cellekjerne som inneholder arvestoffet DNA.
• Alt arvestoffet sitter ikke sammen i lage tråder, men er delt opp i mindre deler som vi kaller kromosomer.
• Cellekjernen har en kjernemembran med porer som beskytter DNA-et i kjernen.
• I tillegg til cellekjernen inneholder cellen en væske med oppløste stoffer.
• I cellevæsken er det blære formede legemer og nettverk som vi kaller organeller.
• Arvestoffet i kjernen er fordelt på et bestemt antall kromosomer.
• Hos mennesker er arvestoffet fordelt på 46 kromosomer, og vi finner de samme kromosomene i alle kroppens celler.
• Kjønnsceller

  Kjønnsceller hos mennesker har 23 kromosomer i stedet for 46. Dette er fordi at ved befruktning vill de to kjønnscellene slå seg sammen til en celle med til samen 46 kromosomer. Menneskers kjønnsceller heter eggceller hos kvinner og sædceller hos menn. 
• Mitose

  • Mitose er vanlig celledeling. Når en celle skal dele seg, legger alle kromosomene seg der cellen skal deles. På forhånd har alle kromosomene delt seg på langs, men de to kopiene henger sammen til delingen skjer. I det cellen deles løsner kopiene fra hverandre og går til hver side. Morcellen deler seg i to datterceller. Dattercellen har like mange kromosomer og helt likt arvestoff som morcellen. Celledelingen avsluttes med at kromosomene i dattercellen samler seg i nye cellekjerner. 
• Meiose

  • Meiose er reduksjonsdeling. Kjønnscellene våre har 23 kromosomer. De inneholder bare ett eksemplar av hver kromosom, i motsetning til andre celler som har dobbelt så mange kromosomer. Men kjønnscellene ble laget av celler som har 46 kromosomer. Antallet kromosomer må altså halveres for at det skal bli en kjønnscelle. Reduksjonsdeling er prosessen som resulter i at antall kromosomer blir redusert. 
• Meiose

  En reduksjonsdeling starter som en vanlig celledeling, cellen kopierer kromosomene sine på forhånd. De to kromosomene i ett kromosompar legger seg på hver sin side av delingen. Når cellen deles går kromosomene i hvert parr på hver sin side, slik at det er to like kromosomer på den ene siden og to like på den andre siden. De to nye cellene som har oppstått går igjennom en vanlig celledeling nesten med en gang. 

    Resultatet av en reduksjonsdeling er fire datterceller, hver med at enkelt kromosomsett. 
• DNA

  Rekkefølgen på nitrogenbasene bestemmer hvilke proteiner som skal lagres i en organisme. Tre nitrogenbaser etter hverandre i DNA koder for en aminosyre og kalles triplett. Det finnes egne kodeord for alle aminosyrer.  
• Kjønnskromosom 

  • Kjønnskromosomer er kromosomer som bestemmer det biologiske kjønnet. Hos mennesker har kvinner to x-kromosomer i sitt kjønnskromosompar og menn har et x-kromosom og et y-kromosom. 
• Diploid

  • Diploid beskriver en celle eller en organisme som inneholder to sett kromosomer. Ett sett kromosomer er arvet fra mor og ett fra far. 
  •  En kroppscelle er et eksempel på en diploid celle. 
• Haploid

  • Haploid beskriver en celle eller organisme som inneholder ett sett kromosomer. 

  Kjønnsceller er eksempler på haploide celler.