Geologisk historie og ressurser

• Peneplan


  Det subkambriske peneplanet var et tilnærmet flatt slettelandskap som eksisterte før landhevningen. Ligner Hardangervidda
• Grunnfjell


  Bergarter dannet i prekambrium
• Skyvedekke


  Flak av harde bergarter som ble revet løs og skjøvet inn over kontinentene under kollisjonen mellom Laurentia og Baltika
• Gneisregionen


  Langs kysten på vestlandet dukket platene ned i mantelen og omdannet gneisbergarter under kollisjonen
• Skrotstein


  Del av stein som ikke egnes for bearbeiding
• Arealkonflikter


  Konflikt om hva område skal brukes til, nasjonalpark/motorvei, gruve/fjord/beite, Fosensaken
• Dagbrudd


  Gruver som er eksponert for overflaten
• Urban gruvedrift


  Gjenvinning av mineraler fra husholdninger i byer
• Geotermisk gradient


  Hvor mye masse det må ligge over for at temperaturen skal være så så varm (35 grader per km^2 i Nordsjøen)
• Permeabilitet


  Hvor fort væske kan strømme gjennom bergarten
• Den geologiske historien begynte for ca. 4,4 milliarder år siden. Den eldste perioden i en geologiske historien kalles perkambrium, det er her grunnfjellet blir dannet. Denne perioden varte i 4 milliarder år, fram til 540 millioner år siden, og det er etter dette de fem store masseutryddelsene skjer. Rodinia var et superkontinent for 1,2 milliarder år siden. Gjennom prekambrium ble fjellkjedene dannet her slitt ned til et flatt peneplan.
• Den norske berggrunnen

  • Magmatiske og metamorfe bergarter fra prekambrium (gneis og granitt)
  • Sedimentære bergarter fra oldtiden (leirskifre, sand- og kalksteiner)
  • Kaledonske bergarter omdannet under den kaledonske fjellkjeden i oldtiden
  • Permiske, magmatiske bergarter i Oslofeltet (dyp-, gang- og dagbergarter)
• Kambrosilur


  1. Baltika og Laurentia går fra hverandre, langs en midthavsrygg mens de beveger seg nordover hele tiden på den sørlige halvkule

  2. Går etterhvert sammen igjen
• Den Kaledonske fjellkjeden


  Oppstod midt i oldtiden som følge av kollisjonen mellom vår egen plate Baltika og Laurentia. Baltika ble presset under Laurentia og langs kysten av vestlandet dukket grunnfjellet ned i mantelen. Det er derfor vi idag finner gneisregionen her (metamorf bergart). Under kollisjonen ble oppstod det et skyvedekke, flak av harde bergarter som skyllet inn over kontinentet.
• Oslofeltet


  En grabene mellom to nordgående sprekkesoner fra Langesund til Brummundal. Den består av mange magmatiske og dype bergarter, men også noen sedimentære. Her finnes det spor etter supervulkaner. Mange av bergartene her har fått navn etter fra hvor de er funnet, feks larvikitt. Permiske lavadekker har besktytet de kambrosiluriske bergartene mot erosjon, som i dag har tittet frem på overflaten.
• Strøk


  Retningen som åser, daler og fjorder følger i Oslofeltet, fra sørvest til nordøst
• Strøkdaler


  Dalene som følger strøket i Oslofeltet
• Norge er 13. største eksportør av olje, 7. største eksportør av gass, produserer 10% av verdens ilmenittproduksjon, har den største forekomsten av Olivin i verden på Sunnmøre, produserer 6% av verdens titan, og det ble funnet store mengder fosfat
• Kildebergart


  Bergart rik på organisk materiale
• Modning


  Trykk og temperaturer som gjør at kildematerialet omdannes til petroleum
• Migrasjon


  Petroleumen må "vandre" fra kilde til der den kan lagres
• Reservoar


  En god lagringsplass for petroleumen
• Takbergart


  En forsegling som gjør at petroleumen ikke vandrer videre fra reservoaret
• Felle


  En avsetning av reservoaret og taket som sørger for at ikke petroleumen vandrer videre
• Leting og produksjon

  1. Gravimetri - Måler variasjoner i gravitasjon for å skille mellom magmatiske/metamorfe og sedimentære bergarter som inneholder vann og petroleum

  2. Magnometri - Påviser grunnfjellbergarter

  3. Seismikk - Lydbølger påviser fellestrukturer

  4. Leteborring - "Logger borrehullet" med feks. aukustiske, radiaktive og elektriske målinger for avgjørelse om takbergart
• Begrenset letemuligheter i fiskerike områder og polare områder nord, da det er vanskelig å hindre store miljøødeleggelser. Geopolitiske årsaker gjør at Norge må fortsette (ikke la alt styres av diktaturer). Trenger mer energi - må bli fornybar, men krever fortsatt olje og gass.
• Naturstein

  Brukes til å bygge ting (Blokkstein, skifer, murstein)
• Byggråstoffer


  Sand, grus, pukk - brukes til veier, betong og planering
• Industrimineraler


  Olivin og nefelinsyenitt
• Metalliske malmer


  Malm med nok metall til at det er lønnsomt å utvinne
• Titania (gruveselskap) i Norge leverer 10% av verdens ilmenittproduksjon (inneholder titan). Rana Gruber er Norges eneste gjenlevende jerngruve. Økt interesse etter å lete mer, men arealkonflikt og grønt skifte.
• Bærekraftig industri

  Håndtere avfall, urban gruvedrift - gjenbruk av mineraler og metaller fra bedrifter og husholdninger, avfallsdeponier (demonstrasjoner)
• Grønne mineraler


  Kobber, sjeldne jordartsmineraler, fosfat