Landformer og landskapsdannelse

• Erosjon


  Prosess der bergarter, jordsmonn eller landformer slites ned av naturlige krefter som vann, vind og is. Skiller mellom breerosjon og elveerosjon
• Berggrunnsstruktur


  Hvordan berggrunnen er satt sammen
• Strøket


  Retning åser, daler og fjorder ligger rettet i Oslofeltet. De følger foldenes lengderetning fra sørvest-nordøst
• Strøkdal


  Dalene i strøket
• Kjemisk forvitring


  Forvitring som skjer når vann eller andre kjemiske stoffer reagerer med mineralene i bergartene og forårsaker oppløsning, omdannelse eller dannelse av mineraler
• Trykksmeltepunkt


  Hvilken temperatur isbreen begynner å smelte på, basert på hvor høyt trykk den er under. Tykkere is gir høyere trykk og lavere smeltetemperatur, som vil si at isen kan smelte selv om temperaturene er under 0 grader
• Innlandsisen


  De største isforekomstene vi har i verden, finnes på Grønland og Antarktis
• Polar bre


  I en polar bre er breen under trykksmeltepunktet både på vinteren og sommeren. De eneste bevegelsene i en slik bre er indre isstrømmer, og disse breene eroderer derfor ikke overflaten
• Subpolar bre


  I en subpolar bre er breen under trykksmeltepunktet i de ytterste delene, men over i midten. Det vil si at breen smelter i midten, og er fast på utsiden
• Temperert bre


  I en temperert bre er temperaturen langs bunnen på trykksmekltepunktet hele året, og om sommeren er hele breen på trykksmeltepunktet og den smelter både på overflaten og bunnen. Kan være vannfylte sprekkesystemer inne i isen
• Plastisk


  Når breen er plastisk vil det si at den ikke er flytende, men fortsatt kan strømme. Dette blir den grunnet trykk, slik bergarter gjør i astenosfæren. Dette fører til indre bevegelser i breen
• Morene


  Løsmasser en bre fører med seg, fra leirepartikler til store steinblokker
• Botnbreer og dalbreer


  Danner det alpine landskapet. En botnbre dannes i en bre flat dalbunn omgitt av fjellsider på alle kanter. En dalbre er dannet i en dal og følger dalens form
• Nunataker


  Isolerte fjelltopper eller fjellrygger som stikker opp gjennom is- eller snødekte områder. Det er mulig at fjelltoppene langs kysten stakk opp på denne måten, fordi isen var tynnere her
• Trau


  Langstrakte groper i bunnen av U-daler, der myke bergarter fører til mye erosjon
• Glaisale landformer


  Landformer dannet av breer
• Isstrøm


  Del av innlandsisen som beveger seg mye raskere enn ismassene rundt og glir på underlaget
• Brefall


  Der breen beveger seg over en brattere del av underlaget
• Snøbruer


  Når det legger seg snø over bresprekkene
• Kontinentalhylle


  Formen på kontinentalsokkelen
• Kontinentalsokkelen


  Omfatter også løsmasser på havbunnen og berggrunnen under
• Isskille


  Isstrømmene seg ut av de høyeste delene av innlandsisen
• Kroksjø


  Sjø som tidlgiere var del av en elv, men der elven har kuttet den ene svingen
• Meander


  Svingete løp
• Elvebanker


  Område der det kan samle seg små runde steiner. Disse fungerer som mellomstasjoner for det bunntransporterte materialet
• Forgrenet løpsmønster


  Dersom det blit tilført mer materiale enn elven kan ta med seg blir elvebunnen bygd opp og deler seg i flere løp
• Jettegryter


  Ujevnheter i elva gjør at det kan oppstå stasjonære strømvirvler i elva som kan grave seg ned og danne jettegryter
• Naturlandskap - Dannet av prosesser gjennom millioner av år
• Kulturlandskap - Menneskeskapt landskap. Mange steder er naturlandskap omdannet til kulturlandskap
• Strøkdaler i Oslofeltet - I deler av Oslofeltet kan vi se hvordan åser, daler og fjorder følger foldenes lengderetning fra sørvest til nordøst. Retningen kaller vi strøket og dalene kaller vi strøkdaler
• Harde bergarter er motstandsdyktige mot erosjon, og står derfor ofte opp av landskapet. Løse bergarter finnes ofte i forsenkninger i landskapet
• Sprekkedannelse - Bergarter under sterkt press fra fjellkjedefoldninger utvikler sprekker der erosjonen kommer godt til
• Den paleiske overflaten var en gammel landform. Landoverflaten var et lavtliggende slettelandskap, med noen avrundede fjellområder (restfjell) og grunne levedaler. Slike landformer dannes i dag i et varmt og fuktig klima og i sterk kjemisk forvitring. Landformer dannet i prekambrium er en del av den paleiske overflaten
• Det subkambriske peneplanet var et flatt slettelandskap som eksisterte før landhevningen og havene skylte innover kontinentet. Landoverflaten fra urtiden ble dekket over av yngre bergarter fra oldtiden, som forseglet slettelandet fra prekambrium. Senere er disse erodert bort, og deler av det subkambriske peneplanet har dukket opp igjen. Hardangervidda er nok ikke så forskjellig fra dette
• Under istidene ble litosfæreplatene presset ned av tyngden til isen ovenfor. Dette gjorde at deler av astenosfæren ble presset ut til sidene, og litosfæreplatene kom lengre ned i mantelen. Da isen senere smeltet bort, begynte astenosfæren å trenge inn under litosfæreplatene igjen, som presset platene opp. Tidlig i palogen, for rundt 50 millioner år siden, skilte det kanadiske og baltiske skjoldet lag, som dannet midthavsryggen i atlanterhavet. Den vestlige delen av det baltiske skjoldet ble hevet som følge av dette
• Viddelandskap - Har grunne vide daler, og avrudende høydedrag. Enkelte steder hever fjellområder seg over viddelandskapet som restfjell. Hardangervidda var en del av den paleiske overflaten, og hevet seg i nytiden over 1000m. Breerosjonen har ikke forandret så mye på viddelandskapet
• Agnordaler - Vannskillet har grunnet høydeforskjeller flyttet seg lengre østover. Elver som rant østover tidligere har blitt "fanget" av elver som har begynt å renne vestover grunnet flyttingen av vannskillet. Disse kobler seg på hoveddreneringsretningen og danner en krok (agnor). En angordal er altså en dal der dreneringen er motsatt rettet av hoveddreneringsretningen. Verma og Rauma er et eksempel på dette
• Isbreer - Har vært viktig i utviklingen av de unge landformene. Gjennom kvartær ble elvedalene påvirket av breerosjon
• Jutulstraumen på Antarktis beveger seg 800m per år, og er på det dypeste 3000m
• Jakobshavnbreen på Grønland transporterer mest is i verden, og beveger seg 20m per døgn