Kapittel 8 - En kort innføring i arbeidsrett

• Hva handler arbeidsrett om?


  Handler om lover, avtaler og bestemmelser som regulerer arbeidstakernes og arbeidsgivernes rettigheter og plikter. Finnes individuell arbeidsrett og kollektiv arbeidsrett.
• Individuell arbeidsrett


  Handler om rettsforholdet mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. På et overordnet nivå, kan vi si at arbeidstakeren har arbeidsplikt, lojalitetsplikt, og taushetsplikt, mens arbeidsgiveren har omsorgsplikt og lønnsplikt.
• Kollektiv arbeidsrett


  Handler om rettsforholdet mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening.
• Industrialismens gjennombrudd


  På 1800-tallet oppsto det et behov for tydeligere regulering av samspillet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.
• Juridisk metode


  Reglene for hvordan vi på en faglig akseptabel måte identifiserer, drøfter og løser rettsspørsmål
• Relevante rettskilder


  Først og fremst lov eller forskrift. Tariffavtale eller den individuelle arbeidsavtalen er også relevant når lov eller forskrift ikke gir svar. Videre er rettspraksis en sentral rettskilde. Høyesterettspraksis og praksis fra arbeidsretten betyr mye. Eller internasjonal rett, særlig til praksis fra EØS retten. Kan søke på relevante rettskilder på Lovdata eller Rettsdata
• Sentrale lover


  Arbeidsmiljøloven av 2005, Statsansatteloven av 2017, Arbeidstvistloven av 2012, Likestillingsloven av 2017, Ferieloven av 1988, Folketrygdloven av 1997, Permitteringslønnsloven av 1988, Tjenestetvistloven 1958 og Personvernlovgivning - GDPR (s. 177)
• Arbeidsgivers styringsrett


  Styringsretten innebærer at arbeidsgiver har rett til å lede, fordele, organisere og kontrollere arbeidet. Denne retten er ulovfestet og har støtte i rettspraksis. Men er begrenset av lover, forskrifter, tariffavtaler og saklighetshensyn.
• Ansettelser


  En arbeidsgiver kan som regel bestemme hvem de vil ansette i bedriften sin. Mn enn privat arbeidsgiver har større frihet til å velge hvem de vil ansette enn en offentlig arbeidsgiver,
• Kvalifikasjonsprinsippet


  Går ut på at den som er best kvalifisert ut fra en helhetsvurdering med hensyn til utdannelse, praksis, og personlig egenhet, skal ansettes. I offentlig sektor må arbeidsgiver forholde seg til dette når de skal ansette andre.
• Fortrinnsrett


  Går ut på at arbeidstaker som blir sagt opp pga virksomhetens forhold, har fortrinnsrett til ledige stillinger i virksomheten etter at oppsigelsen fant sted. Skal være en forutsetning at arbeidstaker har vært ansatt i 12 måneder, de siste to årene og at vedkommende er kvalifisert for den nye stillingen. Men denne retten faller bort dersom arbeidsgiveren gir arbeidstakeren et tilbud om en passende stilling som ikke aksepteres innen 14 dager fra da tilbudet ble gitt.
• Arbeidsmiljø


  De faktorene i arbeidssituasjonen som påvirker helsen og trivselen til arbeidstakeren. Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidstakerne ikke utsettes for psykiske eller fysiske virkninger.
• Arbeidsmiljøutvalg (AMU)


  AMU er en forkortelse for arbeidsmiljøutvalg. Utvalget består av både ledere og ansatte i en bedrift, og har som oppgave å sørge for et trygt og sikkert arbeidsmiljø på arbeidsplassen
• permisjon


  Permisjon innebærer at en arbeidstaker har fått lovlig fri fra arbeidet for et begrenset tidsrom med eller uten lønn.
• Arbeidstid


  Den tiden en arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiveren.
• Overtid


  Å arbeide utover alminnelig arbeidstid.
• Natt og helgearbeid


  Nattarbeid er definert som arbeid mellom kl 21.00 og 06.00. Nattarbeid er bare tillat der loven tillater det. Loven åpner for rett til fritak for nattarbeid og rett til helsekontroll. Søndagsarbeid er arbeid som utføres mellom lørdag kl. 18.00 og søndag kl. 22.00.
• Hvilepauser


  Når arbeidstiden er mer enn 5 og en halv time, har den ansatte krav på en pause. Dersom de ansatte fritt kan forlate arbeidsstedet i pausen, er det vanlig at spisepausen ikke regnes med i den alminnelige arbeidstiden. Må de ansatte derimot være til arbeidsgivers disposisjon og må være på arbeidsplassen, regnes pausen med i arbeidstiden.
• Oppsigelse


  Et arbeidsforhold kan avsluttes ved at den enkelte arbeidstaker selv sier opp en stilling. Oppsigelse bør gis skriftlig. Dersom arbeidsgiver må si opp arbeidstakeren, må oppsigelsen ha en saklig grunn.
• Endringsoppsigelse


  En endringsoppsigelse er en oppsigelse av den eksisterende arbeidsavtalen, med tilbud om en ny avtale. Ved endringsoppsigelse gjelder de samme reglene som for ordinær oppsigelse.
• Avskjed


  Betyr at du mister jobben fordi arbeidsgiveren mener at du ikke har utført jobben slik du skulle, eller at du har brutt med andre lover eller regler som gjelder på arbeidsstedet.
• Suspensjon


  Dersom det er grunn til å anta at arbeidsgiveren har gjort seg skyldig i forhold som kan føre til avskjed, kan arbeidstakeren fra sin stilling suspenderes mens saken undersøkes. Mottar likevel lønn
• Formkrav ved oppsigelse


  For at en oppsigelse skal være gyldig/saklig må formelle krav til oppsigelsen/avskjed være oppfylt.
• Permittering


  Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker er pålagt arbeidsfritak og arbeidsgiver samtidig er fritatt lønnsplikten sin. Arbeidsforholdet består og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig.
• Attest


  En arbeidstaker som fratar en stilling etter lovlig oppsigelse, har krav på attest. Attesten skal inneholde opplysninger om hva arbeidet har bestått i, varighet og arbeidstakerns navn og fødselsdato.
• Ferietid og feriepenger


  Arbeidstakere skal årlig få ferietid og feriepenger. I følge ferieloven har alle arbeidstakere rett til ferie i 25 virkedager. Arbeidstakere som har fylt 60 år har rett til en ukes ekstra ferie.
• Lønn under sykdom


  Regler finne vi i folketrygdloven. I forbindelse med sykefravær har arbeidstakeren rett til 100% lønn fra første fraværsdag. De første 16 kalenderdagene betaler arbeidsgiveren sykepengene. Deretter overtar NAV.
• Personvernforordning og personopplysningsforskriften


  De sentrale rettskildene når det gjelder personvern. Formålet med loven er å beskytte den enkelte mot krenkelser av personvernet ved behandling av personopplysninger.

  
  

  Personvernforordningen kategoriserer opplysninger innen rasemessig eller etnisk bakgrunn, medlem i fagforening, helseforhold eller politiske og religiøse oppfatninger samt genetiske og biometriske opplysininger som særlig kategorier av personopplysninger.
• Kontrolltiltak


  Kontrolltiltak er ment til å være omfattande og handler om et vidt spekter av kontrolltiltak fra arbeidsgiveren. Det dreier seg for eksempel om:

  helseundersøkelser og innhenting av helseopplysninger

  overvåking av telefonbruk

  videoovervåking i arbeidslokalet

  posisjonsbestemming og sporing gjennom for eksempel mobiltelefoner eller GPS

  tilgangskontroll

  produksjonskontroll

  kontroll av e-post eller kva for internettsider som blir besøkte

  ransaking eller kroppsvisitering,

  testing med sikte på å avdekke rusmiddelbruk

  bruk av private etterforskere - for eksempel såkalte 'hemmelig kunde
• Tariffavtalen


  En avtale om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold mellom en fagforening på den ene siden og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening på den andre siden
• Interessetvist


  Tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforeningen om ordningen av fremtidige arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes av en tariffavtale eller som skal avløse en tidligere tariffavtale.
• Rettstvist


  Tvist mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om en tariffavtales gyldighet, forståelse, eller eksistens eller om krav som bygger på en tariffavtale.
• Sympatistreik


  Sympatistreik er når ansatte går til streik, ikke for egne krav, men til støtte for andre arbeidere som er i streik.
• Arbeidsretten


  Domstol som etter arbeidstvistloven og tjenestetvistloven avgjør tvister om tariffavtalers gyldighet og forståelse, og krav som grunner seg på tariffavtaler. Arbeidsretten er sammensatt av fire medlemmer som oppnevnes etter innstilling av arbeidernes og arbeidsgivernes store organisasjoner (for eksempel LO og NHO), og tre medlemmer som oppnevnes av regjeringen. Enkelte lokale tarifftvister behandles av tingretten som lokal arbeidsrett, og avgjørelsen kan påankes til arbeidsretten. Arbeidsrettens avgjørelse kan ikke påankes.